Goodbye blogg.no

Da er det slutt.
Jeg blogger ikke mer.
Neida, jeg skal absolutt ikke slutte å blogge, jeg har bare flyttet over til wordpress.Fortvil ikke:
Update ur bookmarks:
Den nye adressen er: http://elisabetbet.wordpress.com

Klikk her for å komme til min nye blogg

men vad händer?

Men hallå. I går råkade jag ut för att ställa inn min dator till svenska. Vad händer? Jag skulla bara kolla om det gick og det gjorde det nog, men hur ståller man den tilbaka til norska? Vad löjligt. Jag fattar jo ingenting...
Jag kann jo inte gå rundt och skriva på svenska heller? Eller vad tycker ni?
Nej, best jag hittar den norska-knappen för det här blir för galet även för mig.

Nu skal jag ned til stan för att möta up lite kompisar för fika och kanske shoppa lite julklappar sen, jag är egentigen klar med mina julklappar, men för et roligt ord. Julklappar. Smaka på det lite. Smakar nästan som glögg.

I övrigt så har jag inte sovit särskild bra i natt, jag glömde att använda det där yantra-kitet, så jag ble inte riktigt avslappad.

Men hejdå, måste springa i väg och fixa mig nu.



Även picasa har blivit svenska...

Nei takk



Jada, jeg kasta meg over telefonen med en gang. Herregud, en kan da ikke gå glipp at et  slikt mannebein.
Han fyren her har terrorisert meg etter at jeg var så dum å svare om enn noe ironisk på en mail han sendte meg...ironi skjønte han ikke...
Greit, det er mest for underholdning, men nå kvalmes jeg av hele nettby. Jeg fortjener ikke dette.
Meld ut.
Done

Apropos kvalm, hva gjør denne annonsen på bloggen min?????


Jeg vil ikke ha han ekle x-faktor trønderen på bloggen min. FY!
Han ser forresten ut som han har lyst til å spise meg opp på det bildet der, kanskje han kan joine fyren der oppe.

Seriøst..



Dykk i arkivet #2

En sparer på utrolig mye, jeg har veldig mye som har overlevd flere flyttinger og som jeg ikke får meg til å kaste.
Jeg har en kjole jeg kjøpte på hm på salg for 7-8 år siden som jeg ikke greier å kaste enda den begynner å gå opp i sømmene. Jeg fant også masse rare bilder fra tiden før digitalkamere og kort/brev som jeg har fått opp igjennom åra.'


8 år gamle bursdagskort...akk, tenk at det er så lenge siden jeg var 21!!!!!



Mycket lekkert fyllebilde fra danskebåten. Merk at bildet er bøyd som gjør at jeg ser en smule anorextisk ut...
(Neida, en har ikke scanner....barewebcam)



Naaaw, et av de bildene jeg tar med meg, må jo ha noe fint på vegggen.
Her mine gamle roomies fra tiden i Trondheim Vanja og Janne:)

Nå skal jeg rote meg i vei til SATS, vurderte å droppe hele greiapga kulden, men det er jo SISTE sjans for superdupertimen med superduperinstruktøren!!
Prosjekt komme seg ut av senga starter....NÅ!
God lørdag på dere, hva dere nå enn finner på:)

Jeg vil hjem!




Det er helt tragisk at realiteten er omtrent 40 grader kaldere enn dette, 40 jævlige grader kaldere. Faen.

Dette er Oslo de neste dagene:


Tragisk. Nevte jeg at det er 40 grader kaldere enn i sommer? Hallo? Det er så kaldt at det er vondt å puste, det er vondt å være ute. VONDTDet er til og med KALDT inne.. Jeg hater denne kulden. HATER. Greit? HATER! Det er ikke koselig, det er HAT. HAT, HAT.
Hører dere HAT!!

Jeg gleder meg forresten til å dra hjem til Smøla, slik er stå der:




Halelujah, er jo reneste sydentempereturene i forhold til Oslo.
Greit, ikke helt, men i ca 0 kan jeg greie å være menneskelig.
Minus fuckings 13 er alt alt alt for KALDT. Skjønner?

Forresten, om dere lurer på hvor julenissen gjemmer seg, så kan jeg avsløre at han bor i nærheten av meg, bare se hva som dukker opp på oversikten over tilgjengelige trådløse nett på pc'n min:
(Ja, jeg skjekker jevning, det kan jo hende det dukker opp usikre nett jeg kan snike på...som er ørlite raskere enn segbåndet fra netcom, netcom er hakket bedre enn makkverket fra telenor btw)



Nå har forresten varmovnen stått på max i over to timer og jeg skal begynne å tenke på å røre meg utenfor hula jeg har bygd i senga (ingen sofa vet dere) for å akk...rydde og pakke litt mer...
Nevnte jeg at det er KALDT?
Javel.

tomt



Da er sofaen borte. Solgt til en kar fra Bergen. Et øyeblikk satt den fast i heisen og heisdøra nekte å åpne seg, så det var på grensen til panikk...men det viste seg at heisdøren må ha en slags tidsgreie for hva den gjør når døra setter seg fast, det var altså det døra gjorde, satte seg fast. Så bergenseren måtte slepe den ned trappa. Den passa akkurat ikke i heisen nemlig, noe den gjorde da jeg kjøpte den.
Jeg hadde vondt i ryggen og bar føttene og holdt dører.

Apropos vondt rygg,  jeg har blitt hekta på yantramatta. Eller ikke matta da, jeg har et kit med et belte og en pute som jeg av alle steder kkøpte på clas olson. Etter tips fra Bodil ble jeg så nyskjerrig at jeg bare måtte prøve. Og det funker som bare rakkern. Ryggen min er ikke helt 100%, men den tar vekk spenninger og gjør at jeg greier å slappe av.
En blir utrolig søvning av den også, så i går sovna jeg som en stein. Bruker den på beina også, har ganske dårlig blodsirkulasjon i beina og selv om det gjør dritvondt kjennes det veldig deilig ut etter 5-10 minutter med "tortur".

Det er forresten ikke på langt nær så vondt som å epilere beina!


Rituale



Jeg har brent opp leiekontrakten min. Eller, jeg prøvde, men jeg måtte slokke for det lukta ikke så godt av brent papir.
Men jeg har gjort det. Den godeste Alexander har skrevet under og flytter inn i januar. Jeg håper han får det fint her.
Nå er det på plass på ordentlig, jeg hadde ikke hørt noe fra hverken husvert eller Alex på et par dager, så jeg begynnte å bli svinredd for at ting skulle gå åt skogen, men nå er det i boks.
Jeg har også snakka med min fremtidlige sjef, som var forkjøla og fått litt info om hva som skjer.
Så 7. januar kl 8.00 begynner jeg på jobb.



Jeg begynnte å pakke litt også, organisere, begynnte merkelig nok med bildene på veggen.
Det ble veldig tomt og rart!


Så pakket jeg koffert nr 1 og måtte selvfølgelig begynne med det aller viktigste!!

Mellon collie and the infinite sadness

For tiden er jeg så UTROLIG melankolsk, selv om jeg gleder meg til juleferie og gleder meg til å flytte, er jeg på nippet til å begynne å grine når jeg står på ICA og tenker på at jeg aldri mer kommer til å kjøpe dopapir her, at neste gang jeg kjøper frokostblandig er det i en svensk butikk. At jeg må finne ut av hva keso og nötfars er, finne forskjellen på alle de 200 forskjellige melkesortene, finne ut hva fil egentlig er og alt det der. Det er ikke bare å gå å kjøpe rømme lengre, men noe annet...Hva er rømme på svensk? Jeg kommer til å spise rart i flere uker fremover, for jeg aner jo ikke hva noe er. Evt kjøre safe med pasta hver dag....
I dag brukte jeg opp klippekortet og jeg kjente at jeg nesten begynner å hulke på trikken når jeg innser at jeg ikke trenger et nytt.
Alt er siste. Siste treningstime på den og den timen, siste gang jeg gjør ditt og datt.
Er det mulig?

Jeg skal da ikke dø, jeg kommer til Oslo igjen allerede 16 januar, så i mars, jeg reiser da bare til Sverige, ikke Australia eller Japan eller noe far far far away.
Men det er noe i det at det er så trist når noe tar slutt. Jeg hater avskjeder. Jeg grein til og med da jeg flytta fra bogstadveien, enda så grusomt det var å bo der de siste månedene. Jeg har verk og sommerfugler i magen på en gang.
Jeg gruer meg skikkelig til å sette meg på den bussen mandag 3. januar, jeg gruer meg skikkelig til å dra fra jobb for siste gang. Men jeg vil dere skal vite at om jeg virker fjern og unnvikende så er det fordi jeg bare gruer meg til at dere alle ikke skal være i umiddelbar nærhet, en del av hverdagen på samme måte som før.

Det er så utrolig rart bare, så fantastisk, trist, rart, spennende og skummelt på en og samme tid.
Greit, jeg skal ikke tjate mer om dette nå.
Det er bare så RART!!!!!

15.des.2009

I dag var det så GØY å trene. Jeg elsker tirsdagstimene på majorstua med Marianne, hun er bare den beste instruktøren jeg bar vært borti. Nå har hun kjørt samme timen en stund og programmet sitter i kroppen. Selv om energien var lav før timen og det var slitsomt som bare FY var det så utrolig gøy!!
Jeg kommer til å savne disse timene så utrolig mye, for bedre instruktør tror jeg ikke en kan finne. Sukk.




Det var bare det jeg ville si.

Nå er det izu og jeg sitter med spikerpute i ryggen og spikerbelte under rævva...

Jul?

Jeg skvetter når jeg ser meg i speilet enda. Vet ikke hva jeg skal gjøre med dette mørke håret. Det er ikke meg.
Men kanskje det er greit, kanskje jeg kan være en annen en stund;)

Dette med jula har gått meg hus forbi, jeg satte faktisk på litt julemusikk i går og drakk gløgg mens jeg rydda, sorterte og kasta klær (ta med- shippe hjem-gi bort-kaste) Det endte med at jeg ble lei julemusikken forresten.
Jeg har liksom ikke latt jula gå inn på meg i år, og jeg kjenner at det er helt greit. Som kjent er jeg ikke et julemenneske, det blir for mye kav og påpressa lykke og kos for meg. Det kan være kos, det er sant, men det er alt dette glansede det pakkes inn i, Når det er sagt har jeg EN julegave igjen å kjøpe. Jeg har kjøpt 9 julegaver i år. Det får holde, resten får julekort. Jeg forventer ingen gaver heller. Det er noe "MÅ" over hele greia, selv om det for første gang på lenge har vært hyggelig å finnne ut av hva vedkommene kan like.
Jeg mangler julegave til Tuva forresten. Må pønske litt på den enda.

Dessuten er jeg FRISK:) Litt antydning til øyeirritasjon på venstre øye, men har blitt bedre faktisk:)
Så nå gleder jeg meg faktisk til jobb i morgen. Savner de søte små litt.
Men i dag...skal trene, jippiii.
Stikke på Clas, si hei til Bodil, overlevere skrubber og ellers skal jeg ikke kjøpe en ting.
Jeg begynner å få angst for ikke å få med meg alt.
Men det årne sæ.



Det "snør" forresten...vet ikke heeeelt om jeg liker det...

Noen er ikke fornøyde...

Og noen er jeg.

For at dere skal forstå hvor forbanna jeg er akkurat nå, se godt på dette bildet:

Ignorer det at jeg er noe slikt som 3 år på dette bildet og at det er et dårlig mobilbilde. Se på hårfargen.
Lys blond. Vistnok er jeg kke lysblond opprinnelig, men det er det jeg var i alle år, en farge jeg trivdes med.
Så var jeg så dum at jeg farget det mørkt:


Noe som jeg hatet fra dag 1, helt forferdelig og jeg angra som en hund. Jeg begynte gradvis og farge det lyst igjen, en frisør hjalp meg delvis og resultatet ble det kråkereiret jeg har på hodet nå...men blondere ble det:)




I grunn var jeg meget fornøyd med denne fargen, men once a blonde, always a blonde.
Og det er her historien starter.

 Jeg har lenge hatt en hårfarging stående. "Lys blond".




Jeg har vært litt redd for at den er for lys, og har i grunn ikke hat tid eller ork heller.
Før idag.
Jeg fulgte vedlegget nøye til punkt og prikke.
Jeg skrek da jeg så resultatet;


ÆÆÆÆÆÆÆ, jeg er tilbake i brunettehelvete igjen, helt ufrivillig.
Jeg vet at når jeg er så dum å bruke disse hjemmefargene at resultatet kan variere noe, men fra lys blond til lys brunette er da litt i drøyeste laget. Til og med den enorme etterveksten(som er ubesudla fra hårfarging) er i samme farge som resten, bæsjebrunetteæsjebrun. Faen. Faen.
Og ironisk nok er dette hva de selv skriver om møkkaproduktet sitt:
hvis du er på jakt etter et nydelig naturlig resultat, og fremheve og forskjønne din naturlige hårfarge. Ja, hvis du er på jakt etter en brukervennlig og rask hårfarge - Naturlig Resultat sjamponeres inn i håret som en sjampo og virker på kun 20 minutter. Den er også perfekt for deg som aldri har farget håret før - denne hårfargen er enkel å bruke og gir et garantert naturlig resultat.

Særlig....my ass, jævla fuckings garner-fjomper!!!!!!!!

Og ikke gidd å kom med komentarer om at det ser fint ut.
Det er ikke relevant om det måtte gjøre det, for det var blond jeg skulle bli, ikke brunette!!



Fuck you Garnier.



Hva skjedde med Hotel Cæsar da?

Jepp, jeg er sjuk. Jeg visste det. Hele helga gikk med til en hodepine fra helvete, nå er den delvis over, eller...mulig den er der enda, men jeg er så uggen i resten av kroppen at jeg ikke legger merke til den lengre. Hadde det ikke vært for grisesprøyta kunne en nesten tro at svinesjuka var på vei. Men nå er en jo sjuk, slik er det. Typ veldig kjedelig ettersom jeg har så få dager igjen på jobb. Jeg slutter jo snart, og tiden sammen med de søte små blir bare kortere og kortere.

Men da er det jammen flott at en har så mye kvalitetstv å se på. Herregud, hva skjedde med Cæsar?
Goggen er jo plutselig tenåring...? WTF? Jeg sovna etter 5 minutter alikavel, så sjit samma kan det være.
Usj, jeg hater å ha det slik, en tur i butikken er jo rene amerikareisa, men mat må en ha, selv om en ikke har matlyst.
Litt urettferdig at jeg har mista matlysta men kjenner sult.

Ok, på tide med en ny lur, har sittet oppreist i 15 minuttter....
Ikke for å klage, men jeg har det jævlig kjedelig!



Oppsumerer dagen ganske bra synes jeg....(og ja...bokstavkjeksa var litt for godt stekt...ikke at jeg kjente smaken uansett dog..)

I must be a fool......?

Jeg har akkurat gjort noe som jeg har tenkt på hele helga, tanker rundt jobb har svirra rundt i mitt verkende hode hele helga. Men jeg gikk for magefølelsen, en skal gjøre det.
Jeg takket jo ja til jobbtilbudet jeg fikk på onsdag. Det var egentlig den førskolen jeg i utgangspunktet hadde minst lyst til å jobbe på før jeg var på intervju, men etter intervjuet fikk jeg litt varmere følelser, særlig fordi det var litt usikkert om de fikk stor nok barnegruppe til å åpne på den første førskolen jeg var på intervju til.
Men så fikk jeg tilbud fra den første førskolen også, og da vendte det seg i magen min, jeg har valgt feil.

Så jeg sendte en mail og beklagde meg til den førskolen jeg takket ja til, uff, jeg får helt vondt inni meg når jeg tenker på hvor slemt det er å takke ja og så si nei. Jeg har vært med på intervjuprosesser og vet hvor nervepirende det kan være på begge sider. Men jeg må følge magekjenslan. Jeg kan ikke ignorere den. Jeg har hatt is og stein i magen helt til nå, så det får jeg fortsette med.

Så jeg takket altså nei til en jobb der jeg sllipper å lage mat, får gratis middag hver dag og som ikke har så lang reisevei, til fordel for en førskole hvor jeg må lage mat (det må være den eneste bydelen i Stockholm hvor de faktisk lager mat selv....) og som ligger enda lengre unna. Men det er en Reggio-førskole.
Ja, jeg må være stein hakke dum. Men jeg følger magen, magen får bestemme.

Og dessuten er magen min full av luft nå.....pga dette:

Godt er det dog..

Og hodet....etter joggeturen ble det bedre, men jeg ble totalt utslitt etter 10 km og sovna som en stein og da jeg våkna var den der igjen...hallo liksom..bah

Fuck hodepine

En blir ikke bedre av å ligge på sofaen i merkelige stillinger (pga kort sofa) så jeg tar med hodepinen min ut i den friske, men kalde luften, har mekka ny løpeliste på poden og sansynligvis blir det bedre til jeg kommer tilbake om en times tid:)



En blanding av nytt, gammelt, rart og powersanger...ut å løpe!

Crap-dag

Paracet hjalp ikke, sjokolade hjalp ikke, å sove hjalp ikke, yoga hjalp ikke, så nå har jeg gitt opp.
Jeg har så sykt vondt i hodet. Jeg pleier aldri å ha vondt i hodet over lengre tid, det går som regel over.
Men nå har det holdt på i hele dag. Det gjør så SYKT vondt. Er ganske stiv i nakken og skuldrene også, så det er kanskje forklaringen. I tillegg er jeg slapp og kvalm. Så artig. Også er jeg trøtt, enda jeg sov 10 timer i natt og 2 timer på sofaen nettop.
Jeg tilbringer altså min nest siste lørdag som innbygger av Oslo by med å se på CRAP-tv, spise snop og sove.
Hvor kjedelig er ikke det.
014
heftig lørdagskveld for en...


Men det er så rart, jeg sitter bare å tenker på at dette er siste gang jeg gjør ditt og datt, jeg har 11 dager igjen i Oslo by, 7 dager igjen på jobb og det kjennes ikke slik ut i det hele tatt. Helt siden oktober har jeg tellt ned dagene og da virka det så far far away, så lenge til. Men nå skjer det snart. Jeg har enda ikke bestemt meg for hva jeg skal gjøre med jobb'ene.
Jeg må snart begynne å pakke ned ting, jeg har en hel liste med ting som skal gjøres og jeg sitter bare å tenker "er jeg klar for dette?"

Jeg vet jo jeg er det, men det er noe som ligger å gnager, jeg ver at jeg ikke kommer tilbake hit, til Oslo by. I allefall ikke for å bo her. We're done. Rart.

Men jeg orker ikke tenke mer, hodet kjennes ut som det eksploderer snart...;( Mer crap-tv.....

Dillemma, crap og sjokolade

Dilemma:
Akkurat i det jeg takket ja til jobben på onsdag kjente jeg meg egentlig ganske fornøyd, men ikke helt, ikke som da jeg fikk den jobben jeg har nå. Hvorfor ikke?? Jeg tenkte ikke mer på det før i dag da jeg ble tilbudt den første jobben også.
Fuck, jeg fikk lyst på den, det er en Reggio førskole, det er ikke den andre, den ligger lengre unna og jeg må lage mat.
Det var liksom det jeg ville slippe unna, men hva er det å lage mat mot å jobbe med noe en virkelig brenner for og synes er interessant? Er det så stor forskjell på Reggio og ikke-Reggio i Sverige?
Hva gjør jeg nå liksom, står i valget mitt? Det er jo frekt å trekke seg når en først har sagt ja til en jobb.
Strengt tatt gjør en det jo ikke.
Shit. Jeg greier liksom ikke å leve uten drama jeg.
Hva skal jeg gjøre?

Crap:
Hodet mitt holder på å eksplodere, nakken og ryggen verker etter en uke med stress på jobb og utenfor jobb.
Jeg er dønn sliten, tror jeg brygger på noe og har avlyst trening. Jeg må ut å finne mat, for her er alt tomt, men jeg vil bare ligge i senga. Jeg er så glad for at det er helg, til tross for at jeg greide å finne noe nytt å bekymre meg over (se dillemma ovenfor...)

Sjokolade:
Av grunner nevnt ovenfor har jeg besluttet å gå til innkjøp av sjokolade i dag, jeg trenger det, jeg føler meg som en gammel ekkel oppvaskklut.



Not about Obama

Mens helikopterne svirra rundt meg gikk jeg til jobb, var i grunn glad jeg kunne gå til jobb og ikke måtte ta kollektivtrafikk eller kjøre bil. Hallo kaos. En mann, et helvetes mye styr og mye penger, for en mann. Skal ikke hisse meg opp over det.
Greit.
Men det var ikke bare Obama som var i Oslo i dag. Min o store helt var også her:
screenshot 1012

Jeg visste jo selvfølgelig at Robbie skulle være på Skavland. Men det spilles jo inn i Stockholm, så derfor var jeg litt sur fordi jeg ikke var i Stockholm denne uken i stedet. MEN denne uken har Skavland flyttet innspillingen til Oslo.
Faen. Hvorfor kan man ikke få informasjon om dette i alt dette Obamahysteriet?

Greit, så Robbie dro ens ærend til Oslo bare for å være med på Skavland. Mystisk.
Ikke skal han spille på fredspriskonserten heller..
Snodigt.

Jeg holder forresten på å bake brød, det kommer sikkert til å gå i dass ettersom det akkurat nå ser ut som en stein.
Jeg er i grunn sulten, men orker ikke lage mat, er sliten og har lyst til å legge meg, men orker ikke legge meg.
Jaja, håper Oslo er tilbake til normalen i morgen!




I boks, i rute, på vei og noe som kjennes ut som 20 kg lettere!

Jeg var så uggen igår at jeg ikke fikk sove, jeg lå bare å tenkte "hva gjør jeg hvist alt dette ikke ordner seg?" og selvfølgelig tenker en det verste, en tenker worst case scenario. Det ble ikke mye søvn i natt altså, og alt jeg rakk til frokost var en clementin.
Men da jeg kom hjem lå den en hyggelig mail fra Sverige i mailboksen. "Ring oss, vi ar mycket interesserade av dig"
Jeg ringte og ble tilbudt jobben, som jeg takket ja til. Det var altså jobbintervju nr 2 jeg takka ja til, jeg hadde best magefølelse for den jobben, 4. januar skal jeg skrive kontrakt. Sjefen hørtes veldig koselig ut. Jobben starter egenltig ikke før 1. februar, men hun skulle se om hun kunne finne noe til meg til den tid. Hvis ikke får jeg jo verdens lengste juleferie;)

Ikke nok med det, etter en styrketime fra helvete (nytt MYE tøffere program) og en visning med en rar liten fyr ringte Sverige på ny. Sverige i Norge dog, svensken fra gårsdagens visning ville ha leiligheten og det fikk han.
Så hvis utleier ikke finner på noe rart, er ALT i boks. ALT.
Jeg har jobb, jeg har leilighet og jeg har blitt "kvitt" denne leiligheten.
Herregud, klumpen i magen løste seg opp og ble til sommerfugler, bekymringene ble til yr glede og nå har jeg svidd grøten, men hva gjør nå det.
I dag har jeg gjort et enormt steg mot Sverige, nå er jeg snart der.
Og i dag er jeg glad for det, alt det triste som kommer med dette å forlate alt får komme senere!!!!

Ha en vannvittig flott aften!

snapshot200909278

Happy camper!

Natta!

Akkurat nå føler jeg meg som en ferska unge. En unge som har sneket seg til adventskalenderen sin og spist opp hele greia allerede 8.desember. Bare det at ingen er her for å få meg til å få dårlig samvittighet. Men det er lungt, jeg har kommer til det at jeg ikke er et julemenneske og om jeg eter alle sjokoladene på en gang eller spredt utover, kan være det samme, jeg får i meg samme mengde junk uansett. Og neste år - ingen adventskalender!
snapshot200912081
I've been bad....

I dag har jeg forresten vist fram leiligheten til trivelig svenske. Hva er det med disse svenskene??
Han var veldig interessert, men skulle på en til i morgen, jeg håper selvfølgelig ikke han får den i morgen, for da får han min. Men som han sa, min er jo så mysig. Det er den jo, så lenge det er ryddig her.
Også er jeg sliten, dødsliten. Høypuls var tungt i dag, beina var tunge og digre. Jeg hater beina mine.

snapshot200912082
Men det er lungt....nå skal jeg bare gjøre litt huslige saker så skal jeg hive meg i seng, opp tidlig i morgen.....

Natta:)

Dilla på...

Jeg er periode-menneske, også når det gjelder musikk. Disse har jeg dilla på akkurat nå:



Gagagaga, herlig- bad romance!


Foo Fighters - Wheels


Kent - Ensamheten. Favoritt-kent'en for tiden, sangteksten er så sår og genial, mens sangen får meg til å ville grine og danse villt samtidig. Rett og slett genial.


Welcome to the black parade, perfekt gå-til-jobb-musikk, slike sanger får meg til å gå fort og da kommer jeg mye kjappere fram enn hvis jeg hører på misjonen med Golden og Antonsen, da suller jeg bare og ler høyt, noe som ser merkelig ut....



We used to be friends - The dandy warhols...burde vært møkklei etter 2 sesonger med MARS, men sangen er bare så cool. Måtte legge ut den festlige videoen jeg fant!

Men av en eller annen grunn er det AQUA med back to the 80's som ligger øverst på "ganger spilt" på itues.
WTF?

Kva lysnar du på no?

Uggenpuggenluggen

Jeg har en sånn uggen følelse i magen. Den har vært her i hele dag og jeg aner ikke hva den vil fortelle meg.
Dere vet den følelsen en får når noen ringer deg på et tidspunkt som er helt unormalt å ringe på.
F.eks. fikk jeg den følelsen da jeg våkna en lørdags morgen for over ett år siden og så at mamma hadde ringt meg klokken åtte på mårran. Jeg ringte igjen og fikk ikke svar. Jeg skjønte med en gang at noe var galt og det knøt seg i magen.
Den gangen hadde jeg rett. Noe vondt hadde skjedd.
Av og til får en samme følelse, men så viser det seg å være feil, lettelsen en føler når en finner ut av at det er feil etter å bekymra seg lenge er så deilig! Nesten like deilig som å drite.
Eh, ja...dere skjønner?

Uansett har jeg en slik følelse i magen nå. Men jeg aner ikke hva det kan være.
Kanskje er det rett og slett bekymringer for det som kommer. Enda så mye jeg gleder meg, så gruer jeg meg like mye.
Jeg bekymrer meg over hva vist jeg ikke får jobb, hva hvis jeg ikke blir kvitt leiligheten? Hva hvist, hva om?
Samtidig gruer jeg meg til å dra fra alt dette. Jeg griner bare jeg tenker på det.
For jeg vet at jeg mest sansynlig ikke kommer tilbake til Oslo.
Vi er ferdige Oslo og jeg.
Jeg kommer ikke til å savne Oslo, men alt som er her, som jeg er glad i, mennesker, jobben min, kollegaer, venner, de søte små, minner og opplevelser.

Eller....er det bare pms fra helvete jeg har fått over meg?

Makan

Jeg skulle ha visning i dag, til et vesen som snakka meget rar engelsk, han skulle komme mellom 3 og 4 og jeg sa det passa bra ettersom jeg skulle møte noen 16.20 og måtte gå klokka 4.
 Tror dere ikke dette mennesket ringer meg fem på 4 og sier han ikke finner veien. Om jeg kan komme å møte han?
Jeg sier at jeg desverre må gå om 5 minutter,så den visninga blir det ikke noe av. Så beggynner dette vesenet og skjelle meg ut. Jeg sier rolig at det ikke er mitt problem at han ikke finner fram og at jeg desverre har det litt travelt. Fyren slenger på røret, for så å ringe meg tilbake og kjefte meg huden full på ny.
Jeg prøver pent å forklare han at om en vil ha leilighet i Oslo er det smart å være litt hyggeligere mot utleiere og det det desverre ikke funker slik at JEG skal rette meg etter hans krav.
Så legger jeg på. Og skrur av telefonen i 15 minutter. (Mens jeg smyger meg forsiktig rundt på Frogner i fare før å møte dette krapylet...)
Jeg vil da tross alt at noen hyggelige mennesker skal ta over leiligheten min!!



Slemt

Jeg var inne på (host) blink i dag. Ja, det er litt flaut å være der inne, men det jo mest for morro skyld!
Men i allefall gikk jeg fort ut igjen da jeg så denne:
screenshot 0612

SLEMT! "Sommervarmen", det er MINST 6-7 måneder til vi får noe som ligner sommervarme i dette landet, eller i nabolandet som jeg snart skal flytte til for den saks skyld. Takk for påminnelsen!

Havregraut..

Akkurat nå er jeg lei av å vise ukjente mennesker hjemmet mitt. For det er hjemmet mitt enda. De tramper inn med sko og graver og spør og jeg svarer på det samme om igjen og om igjen.
Jeg har egentlig bare hatt 4 visninger, jeg skal ha en til i dag og etter det vet jeg ikke om jeg orker mer.
Jeg har igrunn nesten bestemt meg allerede. Enten det søte svenske paret som var så høflige å ta av seg skoene eller den engelsktalende høflige mannen som hadde med seg kompisen sin.
Foruten de har jeg hatt en "kjendis" på visning og en veldig rar dame.

Jeg har vært ute å jogga, først til bygdøy hvor det ble sikksakkløping mellom alle menneskene, bikkjene, ungene, barnevognene, sølepyttene og isholkene. Så bars det til barnehagen for å finne ut av når jeg skal på jobb i morgen.
Jepp, jeg hadde glemt det...

Nå har jeg spist verdens kjipeste søndagsmiddag, havregrøt. Godt, men ikke særligt lyxigt, så skal jeg vise fram hjemmet, møte en dame som skal kjøpe skoene mine, møte en dame som skal kjøpe sofatrekket mitt, og etter det kan jeg vel ta kvelden....

snapshot20091206

Hår..

Selv om det var utrolig deilig å få klippa dette kråkerede jeg har på hodet, så savner jeg det gamle håret mitt, det ny er så rett av-klippt og så lite flokete...det krøller seg ikke på samme måte når det er vått heller.
Ikke vant til et hår som greier seg selv, som en ikke trenger rive og brekkjern for å få glatt...men er er før/etter bildet:
nylig oppdatert1

Bah, det er bare hår...det vokser vel ut igjen...

Se min kåk

Ah, jeg er så sliten, julebordet i går var trivelig og jeg dro heldigvis ikke på byen men dro hjem og kasta meg i senga.
Sov til 10, sto opp og brukte 1 og en halv time på å få kåken i noenlunde stand.
Jeg fikk tatt noen bilder til annonsen også. Ikke at de ble så gæle fine, men det gjør seg vel bedre med bilder.

Her er annonsen: http://www.finn.no/finn/realestate/object?finnkode=20108739&sid=xz14nfgWS-7v166191
(Igjen: aner ikke hvorfor ikke blogg.no ikke greier å lage lenke, men klipp og lim!)

010

Klippan-sofaen min, som jeg også skal selge...hvitt og svart trekk, si fra om dere vet om noen som trenger en sofa.

christmastable

004

Da jeg er straks klar for "siste kveld med gjengen". Ikke helt sikker på den pudderrosa strømpebuksa dog, men den var den eneste jeg fant som ikke var knallgrønn eller knallrød..
Burde vel finne ut av hvilke sko jeg skal ta på og ettersom jeg skal gå et ganske langt stykke...kan en gå på julebord i uggs? Jeg skal uansett ikke ut videre i kveld, jeg er dødsliten og skal ha visninger i morgen og leiligheten ser omtrent slik ut:
001

Som er en meget god forklaring på hvorfor jeg ikke har lagt ved noen biler i annonsen..
Så i morgen "tidlig" må jeg altså opp og vaske og rydde dette hølet.
Men på den lyse side, jeg er snart kvitt dette hølet!!

Untitled

Jeg tenkte at jeg ikke skulle skrive om Regine. For hvordan skal en finne de riktige ordene, ord som i en slik sammenheng blir fattige. Jeg greier ikke lese om det lengre, for jeg begynner å strigråte hver gang. Denne jenta, som jeg ikke kjenner og hennes skjebne er så ufattelig trist.
Jeg har lest bloggen hennes siden starten og jeg det er noe med blogger en følger, blogger en alltid vender tilbake til fordi de rører deg. Så generøs hun var som delte dette marerittet med oss. Og alikevel greide hun å fremstå som en livskraftig jente. Det er utrolig.

En del av meg skjemmes også over mine egne "problemer". For de blir så fattige, små og ubetydelige i forhold.

Jeg er trøtt og akkurat nå gleder jeg meg mest til å krype under dyna og sove.

04.45

Jeg sovna først på innflyvninga til Gardermoen og våkna av at en flyvertinne pirka meg på skuldra. God morron!
Jeg husker ikke at jeg sto opp en gang, 04.45 er ille tidlig for en som sliter med å stå opp klokka 6.
Men nå er jeg altså i Oslo igjen. Her er det snø. Isj.
Er på vei til jobb og der skal jeg være til kl 17 i dag, herregud, hvordan skal det gå, jeg er så trøtt at jeg sliter med å uttale navnet mitt.

Hvilken dag er det i dag forresten??

Metabolism is a bitch

Etter å ha sovet i en halv time snubla jeg bort til SATS, herregud for en ulands-sats. Sats powerstep viste seg å være stepstyrke, hvem hadde trodd det.. Så da var det bare å finne fram vektene, som var fra 80-tallet.
Det samme kan en vel si om inventaret, solli plass er rene palasset i forhold..
Timen var rett og slett kjedelig og veldig lite inspirerende, så jeg måtte faktisk trene litt mer etter at jeg var ferdig med timen.

Etter treninga var jeg så dum at jeg veide meg. Den sto der og jeg tenkte jeg skulle sjekke om den hadde forandra seg.
Jeg veier meg aldri, gjør jeg det blir jeg alt for opphengt i det. Og ja, den hadde forandre seg, til det verre.
Faen, tjukkis-genene mine slår til. Da får en bare bli enda mer aktiv...

Nå skal jeg legge meg snart, skal opp klokka 5 i mårra for å nå flyet. Hurra..
Les mer i arkivet » Desember 2009 » November 2009 » Oktober 2009
Elisabet

Elisabet

29, Oslo

Velkommen til Elisabets verden.Jeg er ei jente som etter jul flytter fra fucking Frogner til vakre Stockholm. Hvor jeg ikke kjenner en sjel. Å hvordan skal dette gå???

Blogglisten

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits